Smallville: ISIS

"Carpe Diem, Lois. You can do this. And by tomorrow, you will be living in a brand new world."

Å, Smallville, hvorfor elsker jeg deg så? La meg telle grunnene... 

Jeg hadde egentlig tenkt å bare skrive et kjapt innlegg, og så se ferdig resten av Chuck-episodene jeg har fått tak i, men selv en ukes Chuck-besettelse må vike når Smallville er på banen igjen. Må jeg få si at sesong 10 er fantastisk?! Jeg får rent sjokk av all fremgangen som har skjedd i det siste! Jeg har blitt vant til at Ting Tar Tid i denne serien. Clark og Lois har kanskje tatt seg sin tid de også, men er det mulig at denne sesongen er så fantastisk?! Jeg er helt ute av meg jeg...

La meg bare ta for meg alt annet enn Clois først:

Hovedhandlinga i episoden var ganske så som så. Ganske middels egentlig. Jeg likte at Cat var tilbake. Jeg har litt sansen for henne. Har sett at mange fans av serien misliker henne, men hun er jo så søt! 

Oliver: Oliver var morsom i denne episoden, men han bør virkelig roe ned furtinga si. Men uansett. Jeg likte samtalen han hadde med Clark i starten:

Clark: I saw the future... recently.
Oliver: Now, that's officially the biggest news I've heard all day. You know you sound crazy when you talk like that, right?

Jeg synes det er litt gøy hvordan Oliver alltid er der for å gjøre narr av hvor mye rart Clark opplever og sier. Som da de lette etter Jor-El i Kandor og han var forvirra over Clarks bruk av Dad/Father/Jor-El. Eller som replikken om Clarks heat vision senere i episoden. Mer om det senere.

Dette gjelder ikke helt direkte Olivers karakter, men jeg synes at forfatterne av serien ignorerer Jimmy totalt. Oliver sitter for mye i Watchtower og sturer. Det var Jimmy som kjøpte Watchtower! Jeg synes ikke det burde bli brukt som et symbol på Oliver og Chloe som et par. Chloe skriver attpåtil at hun aldri har elsket noen så høyt som Oliver? Og de leser dette i Watchtower, som Jimmy kjøpte i bryllupsgave til Chloe? Yikes. Ikke helt fan.

Tess: Tess var fantastisk i denne episoden. Jeg skulle ønske hun ikke benektet at Alexander var sønnen hennes. Jeg elsket latteren hennes. Hvordan hun satt sammen med Alexander og leste var nydelig. At hun gråt etter å ha fått Clark og Olivers tillilt var så innmari rørende! Men hun beholder fortsatt sitt "bitchy image". Gogo Tess!

Cat: Er supersøt, superdum, gjør de samme feilene om igjen, og jeg digger henne, i små doser. Elsket den lille nesten-chickfighten med Lois. Selv om det var fryktelig dumt å stikke Lois med en kulepenn. Men hun var jo overbevist om at hun var kriminell så. Jeg synes litt synd på henne når Clark drar Lois vekk og hun står igjen. Håper hun blir venner med de andre senere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker henne så godt. Kanskje jeg kjenner meg igjen i et annet blondt surrehue.

Isis: Kort oppsummert: Meh. Det var en ålreit idé for å fylle en episode, og for å motivere Clark til å ta det siste skrittet. Det jeg trodde var kryptonitt-tau i et promobilde var heldigvis ikke det. Takk og lov! Det hadde vært teit. Når det ble nevnt at sollys igjennom amuletten ville fange Isis igjen ante jeg smått at det ville ha noe med Clark å gjøre, men jeg forutså ikke helt at han skulle bruke heat vision på den. Så heat vision er det samme som sollys? Jaja, jeg kan godta det. 

Likte Olivers follow-up-kommentar til Tess: "That's right. Other than our solar-powered friend over here, doing that cool eyeball, zzapp-trough-the-amulet-thing that he did, we couldn't have done it without you."

Men! Alt det der ble totalt overskygga av:

Clois: Forrige uke døde jeg og havna i Clois-himmelen. Denne uken ble jeg gjenoplivet, bare for å dø nok en gang og havne der igjen! Jeg trodde jeg skulle bli snytt for moroa sånn som Smallville vanligvis pleier å gjøre, men sesong 10 er ikke som vanlige sesonger! Episoden starter med at Lois babler i vei foran speilet og prøver å finne ut hvordan hun skal fortelle Clark at hun vet om hemmeligheten hans. Så skjer alt dette med amuletten og Isis. Eller vent, først har hun og Clark et artig øyeblikk på the Daily Planet hvor han gir henne et artig, internt tegn med hånda for å fortelle at de skal møtes på taket om fem min. Jeg elsker sånne små ting som gir karakterene sjel!

Men i hvertfall, Lois er seg selv igjen, og hun har en krangel med Cat Grant ved skrivebordene, hvor hun stikker hånda til Lois med en kulepenn fordi hun tror hun er the Blur. Lois holder på å dra til henne, Clark bryter inn. "Ladies. Who wants to go first?" De kjefter en stund, Clark ødelegger telefonen til Cat med bevis for Lois sine Isis-eskapader. Han griper Lois og drar henne med seg.

De er på postrommet. Clark bandasjerer hånda til Lois. (Trengte han å bandasjere hele? Nuvel) De snakker sammen om the Blur. Clark virker ikke så motivert for å fortelle henne som han var tidligere. Lois dropper ganske tydelige hint om hva hun vet. Clark tar dem tydeligvis ikke. Lois sier "What I'm trying to say to you is that... I know you." Clark svarer: "But you don't know the Blur. He's probably keeping it a secret for a reason." Jeg kjenner jeg blir skuffa. Han feiger ut. Han kommer ikke til å si det. Lois merker visst det samme, for hun sier, "he's never going to tell me, is he." Hun går mot heisdøra. Det henger en viss "det er over"-stemning i lufta.

Men så begynner Clark å snakke. Pulsen min stiger i taket mens han forteller.

"All my life I've been afraid, Lois. Afraid of people knowing the truth about me. Afraid of them rejecting me, and even if they didn’t, still losing them. I’ve been afraid of everything I can’t control. But when I was faced with the idea of losing you forever it made me realise there’s something I would regret more than anything else - and that’s not telling you the truth about me. Because that’s the only way we could share a life together. I know the odds are stacked against us and we’d be risking everything, but if you’re ready to take that leap, there’s no one else I’d want to take that leap with. Lois, you’ve had a lot of questions about the Blur... It’s me. I’m the Blur."

Dette er det flotteste jeg har hørt Clark si på 10 år! Det er ikke en pompøs superhelt-tale, det bare omtaler hvordan Clark har følt seg siden han var femten. Kommer folk til å godta meg? Hva om de dør for å beskytte hemmeligheten min? Hvorfor kan jeg ikke redde alle? Og det er så respektfullt mot Lois! Det viser virkelig hvor mye han setter pris på henne. Her kan man se hvordan Lois er så mye bedre enn Lana. Han forteller henne det av egen fri vilje. Hun sårer ham ikke. Hun er så perf--- okei, jeg skal gi meg. Men Lois er så mye mer sunn og energisk og passer så mye bedre for vår helt.

Lois lyser opp. Hun smiler stort, og kaster seg over Clark så voldsomt at de faller bakover og lander på postsekkene. Noe konfetti fyker i været. Hun kysser ham, smiler igjen, og sier:

"What took you so long?"

Clark blir forvirret og begynner å kommentere, "What? ...you--" Hun avbryter ham ved å plassere en finger over leppene hans, gliser, og Clark følger opp med et fantastisk nusselig, dorky smil. Guud som jeg elsker disse to!

Nå er jeg spent på etterdønningene av dette i neste episode. Om de er tilfredsstillende. De er nødt til å diskutere en del ting. For eksempel hva Clark egentlig er. Lois kan da ikke vite det? Det hadde gjort hele greia så perfekt. Det hadde vært så moro om hun begynner å bable i vei om at han er meteorinfisert, og han på awkward Clark-vis forklarer sannheten.

Gleder meg til neste episodeee! Det er "Harvest", som tydeligvis er en Halloween-episode.