SMALLVILLE: Homecoming (ep 200!)

Clark og Lois drar på Smallville Highs klassegjenforening. Lois er misfornøyd fordi ingen husker hennes 5 dager som elev der. Clark er misfornøyd med hvordan livet hans er for tiden, og Brainiac 5 dukker opp og tar ham med igjennom fortiden, nåtiden og fremtiden for å vise ham hva det er som holder ham tilbake.

Har jeg lov til å skrive en anmeldelse med et så uprofesjonelt utrykk som "Huuuhæææhuuuuweeeeee..."? For en fantastisk episode! Hvis jeg skal pirke, så er det litt småcheesy med sånne episoder som viser klipp fra tidligere episoder, men denne episoden var bare nyyyhhyyhyydelig! Jeg gråt på minst to-tre forskjellige steder. Jeg tror faktisk ikke jeg har noe større å klage på med denne episoden. Det er lenge siden sist!

Først og fremst fikk jeg sommerfugler i magen av å se igjen Smallville High. Når så vi det settet sist? Sesong 4..? Det er lenge siden! Jeg ble litt forvirra av den merkelige voodoo-rektoren på skolen men. Hva i alle dager? Hun satt der en stund og prata med seg selv, så kom Brainiac og "fiksa på henne", og så kom hun og klemte Clark, og vips så så vi ikke mer til henne. Sært.

Clark titter innom Torch-kontoret, og ser den tomme plassen for "The Wall of Weird". Han og Lois møter et par unge elever som er store fans av Chloe, og lurer på hvor hun ble av. De viser dem at veggen til Chloe nå er interaktiv og ligger på nettet. Aww, så koselig å se at det er to nye Chloe-er ute og går. Mystisk at the Torch så så forlatt ut men. Greit nok at veggen er interaktiv, men de bruker vel kontoret for det?

Flira godt av uttrykket i fjeset til Clark når han ble satt på en trone sammen med Lois midt i foramlingen. Åå, så kjedelig. ^^ Fantastisk bra utført av Tom Welling. Mens han sitter der får han øye på et kjent fjes i forsamlingen, Greg Arkin, "Insektsgutten" fra sesong 1. Brått stopper tiden for alle andre enn Clark. Brainiac dukker opp og tar med seg Clark. Litt lite trolig at en hel folkemengde ikke legger merke til at senteret i forsamlingen bare forsvinner, men pytt.

Vi får se begravelsen til Jonathan igjen, og øyeblikket da han dør, og Brainiac forklarer at det er alt som Clark gir seg selv skylden for som er "mørket" inni ham. Jeg likte sammenlikningen med at det var Jonathans eget valg at han tok vare på Clark, likedan som at Clark tar vare på verden.

De tar også en titt innom nåtiden, og vi får se et rørende øyeblikk hvor Oliver sitter og ser på TV og sliter med ettervirkningene av valget han tok i forrige episode. Han spør om det har kommet inn noen nye samtaler, og det er tydelig at han venter på en fra Clark. Clark ser på. "He's always so...Oliver, that I didn't know he needed me."

De hopper så tilbake til Reunion-festen og ser på en ensom Lois som snakker med dama som selger punsj. Dette kvinnemensket har tydeligvis null sosiale antenner, og begynner og bable om hvor perfekte Chloe og Lana var for Clark. "Everything" av Lifehouse spiller i bakgrunnen! Brainiac forteller Clark at "You spend so much time dwelling on the darkness of what happened in the past, you're missing the present that's right in front of your eyes." Greg Arkin går bort til Lois og sier han har en beskjed til Clark Kent. Clark griper ringen til Brainiac for å kunne stoppe ham, men blir sendt alene avgårde til the Daily Planet.

Og her starter det mye moro! Vi får se en avis hvor det står "Superman saves the day". Han er i fremtiden! Han støter på framtids-Lois, som bosser Clark inn i en av disse telefonkioskene de har der og lurer på hvorfor han ikke har på seg brillene sine. Heldigvis har hun et ekstra par. Og hun kaller Clark "honey"! ^^ Random øyeblikk følger, hvor et par ser på Clark og sier "I told you it wasn't him. It's just the guy from the eight floor."

Jeg veeet det er den klassiske supermannforkledningen, men jeg syntes det var litt malplassert at de synes han likner på supermann i de samme klærne tidligere, men ikke når han tar på et par briller, og ikke endrer noe annet? Feh, whatever.

Lois bosser Clark litt videre rundt, det er litt forvekslinger av skrivebord, Clark prøver å forklare ting for Lois, hun tror ikke på ham, dytter ham inn i en heis, og gir tegn til at han må se til å ha på seg brillene sine! Inne i heisen sier en kjent stemme, "Quite a handful, isn't she?"

Gaaak! Framtids-Clark står der i heisen, og ser veldig så Clark Kent ut, med briller og tilbakegredd hår og frakk og hele pakka. Umm. Squeee? :D Jeg likte hvordan han ser ut. Det er litt dumt at Tom Welling har et såpass karakteristisk utseende, men han ser i alle fall annerledes ut! Me like. Framtids-Clark ber Clark komme seg opp på taket, for han kan ikke være to steder på en gang.

Oppe på taket er Lois i trøbbel, og vi får en "Superman the Movie"-aktig scene hvor Clark stopper et helikopter med Lois i fra å falle. Framtids-Lois og Clark er fantastisk søte sammen, før hun går, og Brainiac kommer og tar med seg Clark igjen.

Vi er tilbake til nåtiden igjen, hvor Greg Arkin forteller Lois at han har en beskjed til Clark. "You know, Clark is the reason a lot of us are still here. I kinda... got caught up in my web of obsession, and he set me straight. There's not every place that has a hometown hero like Clark Kent. Just tell him. Tell him thank you." Og her kom tårene. Jeg kjenner jeg blir varm i øya mens jeg skriver dette også jeg. Det var så fantastisk rørende. Jeg forventa nesten at han skulle komme å lage bråk, og så får vi dette i steden. Sniff. Og alt med Lifhouse-musikken i bakgrunnen. Nostalgia-overdose! Det er så flott å se at ikke alle metor-infiserte er fullstendig slemme.

Clark blir "sluppet fri" og går bort til Lois, som regner med at han har vært og reddet noen. De får danset sammen littegrann før musikken plutselig stopper, og det blir ropt opp at gjenforeningen er ferdig for denne gang. Clark unnskylder seg.

Vi får så se at Clark står ved farens grav i den nye supermann-jakka si. Han snakker til faren sin, og forteller hvordan han nå må ta vare på de som trenger ham akkurat nå, og at han altid vil ha Smallville med seg. "You will be with me wherever I go. But I have to say the one thing I never could." Jeg ser hva som kommer. Clark river løs en bit med jord ved grava, og putter klokka til faren under den. "Goodbye, dad."

Her triller tårene nok en gang. Ikke fullt så ille som Jonathan's eget farvel i "Vengeance", men verre enn da han og Clark snakka sammen enn i Lazarus. Så fantastisk trist og rørende. Jeg håper at Clarks "vei" framover vil være opplyst etter dette, for å si det sånn. Denne episoden var perfekt for å fjerne Clarks tvil, og det ville være ille om han får den tilbake igjen før serien er over.

Vi får så se at Oliver gjør seg klar for et intervju med dama han så på TV tidligere i episoden. Hun spør ham hvorfor han gjør det han gjør. Oliver sliter med svaret før han ser Clark gå inn og stå i døråpningen bak intervjueren. De ser på hverandre et øyeblikk, og Oliver finner ny inspirasjon, og gir et bra svar, som også inneholder et smart lite hint til Batman. Han forteller om Kennedy som sa "It's not about what your country can do for you, it's about what you can do for your country."

Clark hører på, smiler, og finner tydeligvis litt inspirasjon selv. "In this world of armchair bloggers, who created a generation of critics instead of leaders, I'm actually doing something! Right here. Right now. For the city. For my country." Han ser opp på Clark, og de gir hverandre et lite smil. "And I'm not doing it alone. You're damn right I'm a hero."

Tilbake på Smallville High får "Chloes etterfølgere" en tekstmelding hvor det står "Glad to see you're carrying my Torch -- CS". Jeg er glad for at vi får små hint til at Chloe fortsatt er der ute et sted. Og vi bør helst få en ordentlig god forklaring på hvorfor hun måtte holde seg unna. Kanskje hun holder på å motarbeide the Suicide Squad? Hun så jo framtiden, så hun vet nok hva hun driver med.

Lois dukker opp i låven til Clark hvor det er helt mørkt. En discokule starter å spinne og musikk slås på. Clark dukker opp, og har planlagt å ta igjen dansen som ble avbrutt på gjenforeningen. Hun sier at hun forstår. Clark sier han har savnet henne. De danser, Lois står på føttene hans så han ikke skal tråkke på henne.

De danser rundt og er fantastisk søte, og Clark sier uten noe om og men: "I Love you.". Lois smiler, og svarer "I love you too." Så fantastisk nydelig! Så deilig å slippe det typiske TV-dramaet hvor den ene ikke klarer å si at de elsker den andre. De danser videre, Lois lener seg inntil Clark, og sier "There's something we need to talk about.". Clark svarer "Just for now, can we leave tomorrow untill tomorrow, and just have this?" Hun samtykker, og lukker øynene.

Og tror du ikke han letter fra bakken med Lois stående på føttene hans??!! Han svever litt over bakken, og der slutter episoden. Og tårene kom igjen. Jeg tuta!

Jeg elsket hele episoden. Framtids-Clark og Lois, gjenforeningen, glimtene fra fortiden, fremtiden, nåtiden, Clois-øyeblikkene, flyvingen, Clark med krone, Brainiac... Dette er en av de beste episodene så langt. Full pott! Terningkast 6++! Jeg blir rent svimmel hver gang jeg tenker på den siste scenen!