SUPERMAN: Earth One

Gikk til anskaffelse av "Superman: Earth One". Det var faktisk en av de bedre Supermann-tegneseriene jeg har lest på en stund. Jeg hadde lest på forhånd at serien ble mye omtalt som "Emo Superman" og "Twilight-Superman", men jeg syntes faktisk at den var helt ålreit. Det var allikevel en god del småting å plukke på som hindret historien fra å bli helt godkjent: 

Clark kaller seg Superman selv. Neeei, nei, nei, nei. Det navnet er såpass pompøst fra før at det blir ekstra ille om han skulle ha valgt det selv. Jeg liker mye bedre den gamle, mest brukte varianten, hvor det er avisene som kaller ham det. Aviser er liksom troende til å finne på sånne navn.

Clark og familien finner på S-symbolet selv. Nok en gang nei. Da mister symbolet liksom mystikken og kraften. Det er så mye mer stilfullt at det er familiesymbolet hans, og at det bare tilfeldigvis likner på en S, og at det er derfor avisene døper ham Superman. Forklaringen Clark og Jonathan kom med, at det stod for "son" eller noe sånt, var bare teit.

Hårsveisen til Clark. Burde ikke henge meg opp i dilldall, men jeg liker litt mer rufse-look.

Liker ikke Lois. Liker ikke at hun totalt ignorerer Clark når han nettopp har fått jobb hos avisa. Ingen gjør sånn i virkeligheten. Det ville vært fantastisk frekt mot en ny ansatt. Ville heller likt at hun fornærma han litt på en spøkefull måte.

   

Ellers var tegningene fine, om enn litt stive nå og da. Clarks personlighet var kanskje litt merkelig. (Artemis Fowl krysset med Clark på en mild utgave av Red K?) Det var mange flotte bilder igjennom historien, og jeg likte Clarks ferd mot å godta den han er, og å bli Supermann.

Jeg likte også delene helt i starten hvor Clark prøver å utnytte evnene sine til å få en bra jobb. Jeg hadde ikke noe problem med at supergluphet var en av evnene til Clark, men allikevel var det jo en lite offisiell evne da. Men det funka ålreit i historien. Fotballprøvene var artige!

Dialogen var litt småcheesy noen ganger, men det er nå sånn superhelt-tegneserier er. Romveseninnvasjons-plotet minnet meg litt om Birthright, men det var mye bedre utført her.

   

Stort sett var det noe som manglet for at jeg skulle sitte der og tenke "Wow!", men jeg likte den. Men fortsatt ikke klar for å godta den som ny origin-historie.