En felles fiende (Watchmen/Code Geass)

Obs - spoilere for slutten av Watchmen og Code Geass.

Jeg så Watchmen-filmen for litt siden, og leste så tegneserien etterpå. Jeg la merke til at slutten var veldig lik som i Code Geass. Jeg hadde hørt en del om at Watchmen er den "beste tegneserien i historien" og liknende ting, men jeg ble ikke på langt nær like rørt og overraska når slutten kom som jeg ble av Code Geass. Og det er det jeg har tenkt å skrible om i kveld, hvorfor jeg likte Code Geass bedre enn Watchmen. Det kan godt hende jeg gjentar meg fra tidligere innlegg, men pytt.

(For the record - jeg vet at Watchmen kom først.)

I Watchmen ender både filmen og tegneserien med at den store mesterplanen var at verden vender seg mot en felles fiende og slutter å slåss med hverandre. Men jeg ble liksom ikke så knytta til karakterene i Watchmen, og det er godt mulig at det her hovedgrunnen til min preferanse for Code Geass. Når slutten kom i filmen så tenkte jeg "aah... men jeg har sett dette gjort mye bedre før". Jeg skjønner hva grunnen var til at alle synes Watchmen er så fantastisk men. Jeg likte filmslutten best, den var mer realistisk enn tegneserieslutten.

Code Geass er en animeserie, og er nok ikke like godt kjent. Den inneholder en del fanservice, men du så bra historien er. Det er ikke en standardfortelling med gode og onde karakterer, det er en krig hvor du ikke vet helt hvem du bør holde med, eller hvem som gjør de rette valgene. Jeg likte best hovedpersonen Lelouch, men ble glad i mange andre karakterer i serien også. Serien finner sted i fremtiden, i et Japan som har blitt tatt over av "det hellige Britannianske riket". Lelouch er en britannisk prins, som har blitt forvist til Japan som gissel i forhandlingene mellom Britannia og Japan. Mange år etterpå lager han seg et maskert alter ego som han kaller Zero, for å styrte det britanniske imperiet. Takket være den kjappe hjernen hans og den nye evnen kallt "geass" som gir ham evnen til å kommandere andre blir han snart leder for motstandsstyrkene. Serien er utrolig spennende, og mens jeg så på så lurte jeg på hvordan dette skulle gå... Lelouch har mange oppturer og nedturer, gjør en del gale valg, men jeg tenker at han gjør det for det felles beste hele tiden... Men nærmere slutten blir han avslørt, og han mister sine alierte og hjelpere. Og så brått skifter han helt retning når det er en 4-5 episoder igjen av hele serien.

Plutselig virker Lelouch som en skikkelig usympatisk, morderisk type, helt ulik sånn som han var før. Jeg tenker "hva fader? hva foregår??" Det går to-tre episoder til, jeg blir mer og mer frustrert over oppførselen til karakteren jeg var så glad i tidligere. Hvordan skal dette ende? det er jo snart slutt? Jeg fortsetter egentlig bare å se på fordi jeg faktisk har sett så langt, og jeg må jo få med meg resten, men denne vendingen her liker jeg ikke. Jeg håper Lelouch har en plan bak det han gjør, men åssen skal han sno seg unna dette?

I siste episode virker det som alt er tapt for verden, keiser Lelouch holder verden i et jerngrep, og skal til å henrette de som stod ham sterkest imot, hans tidligere allierte og fiender det samme. Men så dukker Zero plutselig opp. Hvah? men Leloch sitter jo rett der, hvorfor er Zero også her?? Zero stormer opp til Lelouch... Og så får vi forklaringen.

Dette var Lelouch's siste plan, å være så tyrannisk at alle, både hans tidligere allierte og fiender slår seg sammen for å bekjempe ham. han avtaler med Suzaku at han skal ta på seg kostymet, og spille rollen som Zero resten av sitt liv. Zero har bestandig vært et symbol for frihet, og Suzaku som Zero stikker så et sverd rett i brystet på Lelouch, som dør med et smil om munnen. Folkemassene roper "Zero, Zero, Zero, Zero, Zero, Zero, Zero, Zero" i unison. Lelouch har oppnådd sitt mål, og Zero frelser verden fra tyranniet.

...dette er så mye bedre når du har sett det selv. Jeg grein, og jeg grein, og jeg grein, og slutten var så perfekt, så symbolsk, så nydelig, så passende, så rett, så genial, så fantastisk bra uttenkt, så agh-

Derfor ble jeg ikke noe større overbevist da jeg så Watchmen.