No, look, it's –

Superman! Har veldig dilla akkurat nå. Tror jeg ergrer omgivelsene mine litt, så da er det nok smart å blogge litt og få det ut av systemet. 

Jeg tror det som fikk meg inn på dette sporet var at jeg leste ett eller annet om Lois & Clark på nettet, ble veldig nostalgisk, og så fant jeg noen episoder på YouTube. Det var så utrolig gøy å se igjen den aller første episoden. Var tidlig ferdig med alle oppgavene mine på skolen, så da brukte jeg resten av tiden til å se på YouTube. Så også en hel dokumentar om ”Comic book superheroes”, og slutten på en dokumentar om Supermann.

Så leste jeg en del på Wikipedia om tegneserier, filmer, osv. Og så bestemte jeg meg for å kjøpe Superman Returns på DVD, siden jeg ikke hadde fått sett den da den gikk på kino. Den var så utrolig bra at jeg angrer skikkelig på at jeg ikke så den på kino! Det hadde jo vært så mye bedre å sitte i en kinosal, og se den åpningen, med den musikken, på stor skjerm. 

Denne filmen har en variant av Clark/Supermann-identiteten som er litt ukjent for meg. Jeg er mest vant med Smallville og Lois & Clark, hvor det er Clark som er fokuset, ikke Supermann. I Lois & Clark er historien vinklet sånn at det er Clark Kent som er den virkelige personen, mens Supermann er den han spiller rollen som. Han er mest naturlig som Clark, og legger til en mer autoritær tone når han er Supermann. Og i Smallville har han jo ikke blitt Supermann en gang. Men, det er jo ikke sånn historien originalt er. Da er det Supermann som er hans egentlige jeg, og Clark Kent (Det vil si den stammende, klumsete Clark som jobber på det Daily Planet) som er rollen han spiller. 

Jeg likte Brandon Routh som spiller Supermann i Superman Returns skikkelig godt. Den nye drakta var stilig. Den føltes mer naturlig med de litt mørkere fargetonene. Og støvlene var også blitt mye finere. De gamle så mye mer ut som strømper. Det eneste som irriterte meg var at han har den krøllen i panna. Den ser så unaturlig ut. Det er jo ingen som har sånn? Var litt plaga av den innimellom, men fantastiskheten i resten av filmen overdøvet det for det meste.